30.10.2016, Det var nære på...

Da er det blitt søndag 30.10.2016.
I natt ble klokken stilt en time tilbake, dvs. at for oss her i Nord-Norge så er dagslyset borte.
Ikke for dem som kan være hjemme på dagen, men vi som jobber har mørketid når vi kommer hjem fra jobb på ettermiddagen.
Vi kunne hatt sommertid hele året, det hadde ikke gjort noe som helst.

Om jeg er misfornøyd med endring av klokken, er jeg ikke mindre misfornøyd med været nå på morgenen.
Det regner og siden klokken er stilt er jeg på vei opp til dalen ca. kl. 7 for å få med meg det som er av lys i dag.

Kjører hjemmefra, kjenner at det er blank is på veien og svinger inn på E6.
Regner med at veien er fullsaltet som vanlig, men tar ingen sjanser.
Merker at bilen vil spinne litt opp strandbakken og ser at det er tegn på veien etter piggdekk.
Hmmm, det bruker ikke være spor etter piggdekk hvis veien er saltet og bar.
Kommer opp på toppen og tester bremsene.
Gå til fjells, E6 er så glatt som en skøytebane, ABS'en slår inn tvert.
Akkurat, det er det jeg har sagt hele tiden, veiene blir saltet så alle tror at veiene er bare hele tiden.
Nå er E6 speilglatt og da kan ting skje.

Og det er akkurat det som har skjedd.
Kommer rundt svingen ved Vintersetet, nesten oppe ved Haug, der ligger det en bil i grøfta.
Stopper opp og parkerer, må høre med vedkommende om det har gått bra.
På vei dit er det bare såvidt jeg klarer å gå på isen, det må være glattere enn isen i vikingskipet.

Det har gått ok med vedkommende, han var også på vei til elgjakt.
Han hadde fått sleng på bilen og snurret rundt før han havnet i grøfta,
heldigvis med alle hjulene ned, nå må han bare vente på bergingsbil.

Jeg kommer meg opp til gapahuken til Vassbotn der vi skal møtes i dag, hvis det kommer noen flere.

Kikrer litt inn i skogen ovenfor Oladalen og tar et bilde.

10 minutter senere kommer Siw.

Det regner og vi lurer på hva vi skal finne på.
Å gå ut i skogen sånn uten videre, bare to stykker, har vel ingen hensikt.
Vi tar noen kaffekopper og bestemmer oss for å stikke opp til vår egen gapahuk for å kikre litt der også.

Der oppe blåser det og det regner små kattunger.
Ikke spesielt trivelig her, jeg tar et par bilder, oppover dalen og nedover dalen.

Kanske vi skal kjøre nedover litt og så gå fra veien og inn mot Sannsvarelva og Storelva.
Hver sin side av veien og se om det er noe å finne.

Ok, det er ikke så mye annet vi kan finne på så vi går for den.
På vei ned så kommer vi over en rype som sitter ved siden av veien.
Jeg tar noen bilder av den og går ut av bilen.

Jeg kommer meg så nær den at jeg kunne ha tatt den hvis jeg hadde slengt meg etter den.
Det gjør jeg ikke, men tar opp en video med mobilen der jeg er ganske nær den før den fyker avgårde.
Desverre er videofilen så svær, over 150mb, at den ikke lar seg laste ned for avspilling på elgsiden min.
Ok, litt moro ble det.

Vi kjører nedover og Siw stikker inn på Moen mot Sansvarrelva, jeg går mot Storelva.
Tar noen bilder nedover Storelva og oppover Storelva.

Så er Kjetil Bergland på radioen, han kan hjelpe oss i dag, kjempeflott, all hjelp mottas med takk.

Det regner og det er surt vær så hva skal vi finne på nå.

Til og begynne med så kikrer vi litt rundt om i området og så finner Kjetil ut at han
og hunden Varg skal gå opp fra vannkanten ved Oksfjordvannet og opp Sansvarre.

Regnet begynner å gi seg og så får Kjetil en tlf. fra Karl Arne.
Han kan ta hunden sin, Shira, og så gå opp fra Bukta for å se hva han finner der.
Som tenkt så gjort.

På vei opp Sansvarre melder Kjetil at det ser ut som om et vogntog ligger i grøfta
nesten nede ved campingen ved Oksfjordvannet og at det er bergingsbiler der.
Det overrasker meg ikke noe som helst, er i området Vassbotn og tar en titt med kikkerten.
Joda, den ligger godt parkert i veikanten og det ser ut til at den akkurat har gått klar av en garasje.
2 stk kjøretøy i grøfta hittil og jeg blir ikke overrasket om det blir flere i dag.

Nok om det, Karl Arne har ikke gått langt opp fra Bukta før hunden har los.
Han melder fra at den er på vei opp mot Sansvarreidet.

Losen går via Sansvarreidet og runder nedover Sansvarre på Oladalsiden.
Der er Kjetil og plutselig er det en ungokse som kommer i full fart og passerer han på 5 meters hold.
Den nesten hoppet over han og det var ikke mulighet for skudd.

Lengere nede så snur losen og er på vei oppover dalen igjen.
Jeg står nede i Oladalen og hører losen godt, begge hundene er der.

Kjetil kommer seg inn på losen, ser elgen, finner en åpning i skogen, elgen må bare flytte seg litt.
Så snur vinden, elgen får ferten av Kjetil og stikker av.

Det går litt opp og ned, hit og dit.
Så forsvinner Kjetil sin hund ned mot Bukta og Karl Arne sin hund mot Oladalen.
Antakelig var det flere dyr her og Karl Arne sin hund fant nok en større okse
etter hva Karl Arne fant av spor når han fulgte sporene etter hunden.
Begge hunde har GPS sporing og jeg kjører ned til sagbruket i Oladalen der jeg får hanket inn Shira.

Kjetil følger Varg ned mot Bukta og får tak i den der.

Det var nesten i dag også, men lilleoksen klarte å lure oss igjen.

Per Johnny dukker opp, litt forsinket da han fikk nødslakting av en ku så han måtte vente på veterinær.
Han kan heller ikke bli så lenge siden han venter på slakter fra Nortura.

Kjetil er kommet tilbake fra Bukte og han og Karl Arne tar en runde fra Gjøkelva og oppover dalen.
Siw stikker opp til raset på andre siden av grustaket der vi har teltet.
Per Johnny og undertegnede venter ved gapahuken vår på at ting skal skje.

Kjetil og Karl Arne m/hunder har gått 4-500 meter fra Gjøkelva, men ingen av hundene viser tegn på at det er elg i området.
Når de har gått så langt fra Gjøkelva er erfaringen vår at da er det ingenting i dette området.
De avslutter og går tilbake til snuplassen, Per Johnny må hjem pga. nødslakt og Siw og undertegnede drar også ned til snuplassen.

Når vi møtes ved snuplassen er det knapt halvtimen til det blir mørkt, klokken er ca.1430.
Det er for kort tid til ny runde og vi avslutter for dagen.

Det ser ut til at det blir jaktet i morgen også.
Kjetil og Karl Arne tenker å stikke til skogs, Siw blir med ser det ut til, Per Johnny kommer når han er ferdig i fjøset.
Om det blir flere vet jeg ikke akkurat nå.

Og morgendagen er absolutt siste mulighet for å finne ungdyret vi mangler.
Vi har hatt flere sjanser under årets elgjakt, men marginene har overhodet ikke vært på vår side.
Skulle vi ikke få dette ungdyret blir det vel første gangen som jeg kan huske der vi ikke har fått delt ut grunneierparten.

Så for morgendagen er det bare å si, tvi-tvi...............

Forøvrig, takk for hjelpa i dag, Kjetil B. og Karl Arne m/hunder.