29.10.2016, Så ble det regnvær...

Det er lørdag og på tide å jakte elg igjen.
Vi mangler fortsatt ungdyret og ingen av oss på Sansvarre har jaktet i uken som gikk.

Har ligget våken på morgenen en stund og hører en lyd jeg ikke liker.
Det er regndråper mot soveromsvinduet, å nei, det ser ut til å bli en våt jaktdag.
Men må man, så må man, det er bare å hive seg i bilen og komme seg opp til grustaket der vi skal møtes i dag.
Skal egentlig ikke klage, i hele jaktuka vår hadde vi det fineste høstværet vi kunne få.
Kaldt ja, men kun noen bittesmå regndråper de første dagene, ellers tørt og fint.

Aner lunta da jeg svinger av E6 og fortsetter oppover på grusveien.
Rører såvidt på bremsene og ABS'en slår inn tvert, å steike her var det glatt.
Bedre blir det ikke når jeg svinger opp dalaveien, eller Vaddasveien som er det korrekte navnet.

Bilen vil ikke svinge dit jeg dreier rattet selv om jeg kjører sakte, veeeeeeldig sakte.
Begynner å lure på om jeg kommer meg opp Storbakken selv med 4x4, det er speile hakke glatt.
Heldigvis var det grus langs veikanten som jeg kunne kjøre på så det gikk greit å komme seg opp.
Har såkalte moderne piggdekk på bilen, men de piggene er bare en vits spør du meg.

På vei opp til grustaket, det er ikke grus det blanke på veien, det er våt speilblank is.

Har Siw bak meg så hun blir med på dagens jakt og på vei inn til grustaket møter jeg Julie som ser etter oss andre.
Ok, da blir vi i alle fall 3 som jakter i dag.

Og det ser ikke ut som om det kommer flere så vi tar et driv fra jordene oppe i dalen ned til grustaket.
Siw skal drive og Julie og undertegnede skal sitte på post.

Her er Julie på vei på post.

Jeg har kommet meg på post og ser med våte øyne inn i skogen om det kommer en elg eller to.

Og det er med våte øyne for det regner, ikke så mye så det går greit.

Ingen elg dukker opp og vi trekker tilbake til grustaket, her er Siw og Julie.

Vi drar ned til Oladalen for en titt og mens vi er der dukker Per Johnny og Nemo opp.

Vi tar noen kopper kaffe og så skal Per Johnny gå opp langs Gjøkelva med Nemo for å se hva de finner.
Vi andre blir igjen ved snuplassen slik at vi kan starte ut i alle retninger alt etter hva som dukker opp.

Per Johnny og Nemo har nesten ikke kommet ut av syne for oss før Per Johnny forteller at Nemo
driver og roter rundt i et område nesten oppe ved Almenningsmyra på andre siden av Gjøkelva.
Han går rundt og rundt dette området og ikke lenge etter hører vi at Nemo har los.

Per Johnny klarer etterhvert å komme seg innpå losen slik at han ser det er en okse som Nemo loser på.
Den er antakelig for stor for oss for Per Johnny ser såvidt at det er flere enn to spirer på geviret.

Mens vi holder på så hører vi skudd på andre siden, Sandbukt har skutt en kalv.
Ungdyret fikk de skutt i går og dermed er de også ferdig med årets elgjakt.

Så bærer det oppover dalen med hund, elg og Per Johnny.
Siw og Julie stikker oppover for å poste i raset på andre siden av grustaket der vi har teltet.
Vi poster ut ettersom det kan være mindre okser i området som vi ikke har sett og som også kan være på vei oppover.
Per Johnny følger etter hund og elg og jeg spaserer oppover langs den gamle Vaddasveien.
Hele tiden hører jeg los oppe fra fjellfoten, det stopper litt opp og så går det sakte videre.

Losen nærmer seg raset der postene sitter og så stopper det helt opp.
Nemo loser så det høres over hele dalen.
Per Johnny har full kontroll på hvor Nemo er, han har han på GPS, i tillegg
så bjeffer Nemo slik at det ikke er særlig vanskelig å vite hvor han er.

Per Johnny sniker seg innpå og så får han øye på elg og hund.
Hunden står og loser på elgen som om han aldri har gjort noe annet, idag jobber Nemo fantastisk.
Per Johnny får tatt en nærmere titt på elgen og dæggern døtte denne
var svær, han kan i alle fall telle 14 takker på den, kanskje det er flere.
Den er for stor for oss, vi har bare et ungdyr, men vi skal la Nemo få lose på den slik at han får trent seg litt.

Etter rundt et kvarter er Per Johnny på radioen og sier at han skal gå inn på losen for å få tak i hunden.
Da kommer sikkert oksen til å stikke av og passere postene.

Og det er akkurat det den gjør.
Oksen passerer rett ovenfor Julie og hun får tatt et bilde av den.

Hadde vi hatt storokse på kvota så hadde den hengt i "slakteriet" vårt i kveld.
Både Per Johnny og Julie hadde skuddsjanse i dette drivet.

Per Johnny får tak i Nemo, men så glipper taket og han stikker etter elgen.
Heldigvis klarer Julie å få stoppet Nemo slik at vi kan dra ned for en liten matpause.
I løpet av dette drivet har Finn-Erik dukket opp og det har for det meste sluttet å dryppe fra oven.

Greit, det blir matpause ute i det fri i dag også, riktignok uten noe sol, men et lite bål får vi tent.
Det er jo så moderne med minimalistiske ting så bålet vårt er også minimalistisk.

Så er det på tide med litt elgjakt igjen.
Per Johnny skal gå opp ved det store plantefeltet nede i Oladalen.
Finn-Erik går inn til Sansvarreidet og jeg rusler inn til den innerste snuplassen til Per Johnny.
Siw og Julie posterer nede i Oladalen.
Kjetil og Rune Bergland fra Vassbotnfeltet sitter i gapahuken deres på andre siden og følger med

Vi som skal postere rundt om er klar og så går Per Johnny opp med Nemo.
Det går opp og ned, Nemo er rundt omkring, men vil hele tiden ned til området bak husene i Oladalen.
Det dukker ikke opp noen elg, men det har garantert vær elg der tidligere i dag.
Så stikker Nemo en tur ned til Sansvarreidet, men heller ikke her kommer han med elg til oss.

Tar et bilde mens jeg venter på at noe skal skje og det som skjer er at det begynner å regne

Så er Kjetil B. på radioen, de har sittet og "kikret" inn i området vårt og helt glemt at de har hund løs i deres område.
Plutselig oppdager de på GPS'en at hunden er langt oppe på Moen og Kjetil stikker oppover for å ta en titt.
Ikke lenge etter hører jeg los på andre siden, det bærer ned mot elva, nedover dalen og så blir det stilt.
Fuglene må vite hva den hunden hadde funnet.

Nemo er ferdig nede på Sansvarreidet og Per Johnny og hund rusler oppover mot "trekanten".
Ingen elg dukker opp og vi møtes ved den øverste snuplassen og avslutter for dagen.

På vei ned treffer jeg på et par kolleger fra nabofeltene og stopper opp for en prat.
Mens vi står der så hører vi plutselig los fra en hund i Mettevollia.
Full utrykning, og nå jakter vi alle på ungdyret vi mangler på Sansvarre.

Det bærer ned mot Mettevollkrysset, men 200 meter før losen kommer dit så snur den.
Vi skimter hund og elg i skogen, men klarer ikke å se hva slags type elg det er.
Det begynner å bli mørkt og det er vanskelig å se i den våte skogen.

Hunden gir opp å følge elgen og vi gir også opp etterhvert å finne ut hva det var slags type elg.

Dermed ble det ingen elg på Sansvarre i dag heller, dvs. ingen som vi kunne henge opp i "slakteriet".
Julie, Per Johnny og Nemo fikk i alle fall en stor opplevelse i dag.
Ikke minst Nemo som fikk til en skikkelig los og der Per Johnny kunne skutt elgen
for hunden hvis vi hadde hatt den på kvota, det ville vært prikken over I'en i dag.

I morgen ser det ut til å bli en ny våt dag, i alle fall litt ut på dagen, da skal det bøtte ned iflg. yr.no.
Nå er det jo slik at yr.no ikke er i stand til å melde været som har vært engang,
men jeg har en mistanke om at i morgen så vil de nok kunne treffe brukbart.

For håpe at noen av oss også treffer brukbart slik at vi får fylt kvota vår i år også.
Det er bare morgendagen og mandag igjen, så er jakttiden ute.

Den som lever får se hva morgendagen bringer....................