6-7.10.2014, Så kom baksmellen...

For et par dager siden var vi på høyden av hvordan en dag på elgjakt kan være.

"En skigard kan'kje vara evig, veit du"

De to siste jaktdagene har ikke vært noe særlig for å si det mildt.

Vi starter med gårdagen, mandag 6. oktober og årstallet er fortsatt 2014 om noen skulle være i tvil.

VI har rotet mye oppe i Oladalen og Oksfjorddalen, nå var det på tide å flytte nedover litt.
Vi er 4 jegere + en driver i dag, ikke allverdens jaktlag, men ok.

Første drivet blir under Sansvarre fra Oksfjordvannet og opp mot Sannsvareidet.
Ingen elg er å oppdrive så vi går på med et nytt driv.
Det er nesten blikkstille så om vi driver opp eller ned spiller ingen rolle.

Så det neste drivet blir nedover mot Bukta, dvs. i området vi kaller bukteskogen, et svært og bredt område.
Å komme på elg i dette området med bare 4+1 i mannskap er ren flaks.

Vi poster ut ovenfor Bjørnnes og Per Johnny og Helene starter å drive nedover Bukteskogen.

De nærmer seg postene og så får vi melding fra Helene at hun så en elg i skogen.

Det går 10-15 minutter så smeller det.
Det er skutt på et ungdyr, en kvige, men den stikker av og forsvinner ut av syne.

Det er blod på skuddplassen og sporet følges 200-300 meter.
Ingen elg er å finne så vi iverksetter ettersøk.

Det betyr at Per Johnny drar hjem for å hente hunden Nemo, han er godkjent for blodspor.
I mellomtiden må vi andre bare bli sittende der vi er og vente.

Mens vi venter på ettersøksekvipasjen så tar jeg et bilde av utsikten og bålet jeg har tent.
Er ikke så mye annet å gjøre nå.............

Utsikt mot Nouvas. Er ikke annet å gjøre enn å tenne opp et lite bål.

Per Johnny og Nemo dukker opp etter et par timer og følger sporet oppover dalen mot Durmålsskardet.
Jeg kjører oppover dalen og går opp til Allmenningsmyra for å holde utkikk om det skulle komme noe den veien.
Tar et bilde fra steinen der jeg skjøt min første elg for 20 år siden og det er siste bildet denne dagen.

Almenningsmyra.

Sporet av elgen følges til Sansvarreidet, det er ikke lenger blodspor, men selve sporet av elgen kan følges.
Det bærer ned mot Oladalen, men Nemo er sliten og vi får Frode til å komme med sin Bella.
Bella settes på sporet og ikke lenger finner hun elg.
Men, det ser ut til at det er ku med tvillingkalver hun har funnet.
Antakelig har det vært fler dyr her i Oladalen så sporet av elgen vår og andre elg har krysset hverandre.

Klokken er nå ca. 1730, det er ikke mere enn tid og veien før det blir mørkt så vi avslutter for dagen.
Elgen vår forsvant, fuglene må vite hvor, men i morgen trør vi til igjen og leter videre.

Dermed er vi over på tirsdag 7.10.2014.

Det er en dyster stemning jeg møter på når jeg er på vei oppover Oksfjorddalen.

Trykkende stemning når jeg er på vei opp Oksfjorddalen.

Første oppgave i dag er å prøveskyte geværet som ble brukt på elgen i går.
Svaret kommer etter to skudd, geværet går for høyt, 15-20 cm over.
Antakelig har den fått seg en "kakk" eller to og så har kikkertsiktet flyttet siktepunktet.

Det betyr at elgen sannsynligvis er truffet i nedre del av halsen og ikke der hjertet/lungene er.
Hvor mye skadet den er er ikke godt å si, vi fant blodspor så ja, den er truffet.

Åkke som, vi fortsetter letingen etter elgen i dag, må bare prøve å finne den.

Mats går opp til "Middagshaugen" og jeg stikker opp til Almenningen der jeg var i går.
Per Johnny og Kjetil skal sjekke ut sporene fra i går.
Nytt bilde fra Allmenningen, nydelig vær i dag igjen.

Allmenningsmyra.

Hele formiddagen går med, sporene forsvinner nede ved den gamle Vaddasveien nede ved Sansvarreidet.
Det er umulig å følge sporene derfra, uansett hvor mye en prøver.
Ingen blodspor mere og sporene forsvinner i lyngen.

Vi returnerer til området der vi har parkert bilene og tar en liten matpause.

Skulle egentlig vært servert i går, men det ble det ikke tid til, så i dag er det fersk elgleverpostei til lunch.

Et lite lyspunkt i dag, fersk elgleverpostei med sylteagurk eller rødbeter til lunch.

Nemo har sporet elgen i dag akkurat som i går, dvs. sporene etter elgen vår går ned mot Sannsvarreidet.

Nemo.

Rett etter at sporene har krysset den gamle Vaddasveien så forsvinner de og blander seg med andre elgspor.

Mao. elgen vår har antakelig kommet seg til Oladalen, men hvor den er nå må gudene vite.
Vi tar til slutt i dag et par driv ovenfor husene i Oladalen, men noen elg er ikke å se.

Siste drivet for i dag, en ugle følger med hva jeg gjør.

Det er kort vei fra himmel til h......
Fra en fantastisk jaktdag til ettersøk.
Dette er noe man aldri kan gardere seg mot, det kan skje hvem som helst jeger.
I dette tilfellet kan det se ut som om geværet har fått seg en "kakk" og dermed har siktepunktet flyttet på seg.
Er kanskje en ide for enhver jeger å prøveskyte rifla en gang eller to under jakta.

I morgen er det ny runde med elgjakt, vi fortsetter letingen etter ungdyret og vi skal finne den før eller senere.