21.10.2012, Der satt den, omsider...

Klokken er nesten 10 og jeg er på vei opp Oksfjorddalen.
Denne dagen ser mye bedre ut enn hva gårdagen gjorde.
Oksfjorddalen ligger hvit og det er antydning til blå himmel, mao. det kan bli en brukbar dag.

På vei opp dalen, bedre vær enn i går.

På vei opp dalen hører jeg noe på radioen, men det er uklart, mye sus.
Helt oppe ved snuplassen får jeg kontakt, Vaddas, Vassbotn og
Sansvarre har slått seg i hop og jakter jsammen i dag får jeg vite.
Nå er gjengen på vei opp til Vaddas og det er bare å følge på oppover.
Jeg tar igjen kolonnen og etterhvert kommer vi oss fram til Vaddas sitt kommandoområde.

Der samles vi og prøver å finne ut hvilken slagplan vi skal følge, noen er ute i skogen og leter etter spor.

Gjengen fra Vaddas, Vassbotn og Sandbukt samlet oppe i Vaddas.

Mens vi står der og tømmer den ene kaffekannen etter den andre, er det noen som finner elgspor som ikke var der i går.
Det ser ut som om det er en elgokse som har kommet nedover på venstre siden av dalen, gått et lite
stykke for så og krysset veien og elva og inn i plantefeltene på høyre side av elva når du ser nedover dalen.
Rimelig ferske spor da det såvidt er snøkorn i sporet.

Ok, siden vi ikke har annet å gå etter er planen egentlig grei nok.
Kjetil B. tar hundene sine med, krysser elva og setter hundene på sporet.
Alle vi andre sprer oss rundt om i området og noen kjører ned til Solvang for å poste der.
En elg kan komme langt på kort tid, kanskje er elgen allerede der nede, eller for den saks skyld, dratt forbi.
Vi må bare sjanse på det kortet vi har så får vi se hvor hen det bærer.

Kjetil B. får hundene med seg over elva og dæggern døtte Vilma får fart på seg.
Det måtte være sprellferske spor for hun stikker avgårde som en kule.
Mira er også etter, men hun klarer ikke å følge farten til Vilma.

Jeg står og holder utkikk et par hundre meter nedenfor det siste plantefeltet og ser Vilma passere på andre siden av elva.
Det er ikke snakk om å jogge etter sporene, hun løper, mao. her er det noe som nylig har passert.
Jeg har ikke sett noen elg, så den må være nedenfor, men noe særlig gammelt kan ikke sporet være.
Kjetil melder at Mira også følger sporene, men jeg ser ikke henne.

Kjetil B. følger hundene på peileren og en stund etter melder han at hundene har
forsvunnet opp og over toppen av fjellryggen og han har mistet kontakten med hundene.

Han kjører så ned til Solvang og der nede får han igjen kontakt med hundene.
De har kommet seg ned i fjellsiden, er fortsatt høyt oppe, men det er tydelig at de følger noe.
Vi andre har også kommet oss ned til Solvang og så hører vi på radioen at Asbjørn har sett elg.

Det går litt fram og tilbake og så ser jeg to elg på vei oppover dalen, høyt oppe ved tregrensen.
Jeg har gått ned til elva innenfor snuplassen øverst oppe i Oksfjorddalen og har god utsikt mot fjellsiden.
Jeg mister kontakten med elgene, men hører på radioen at de er på vei ned fra fjellsiden og over elva.
Asbjørn ser ku med kalv og utrolig nok klarer de å komme seg mellom
alle jegerne og stikker nedover Oksfjorddalen mot grustaket gjennom "matfatet".

Nede ved grustaket er det utplassert jegere og etter litt fram og tlbake hører vi skudd.
Kjetil B. er ikke lenge etter på radioen og melder at han har skutt kalven.

Karl Arne hiver seg i utvomming av kalven.

Siden det kun er Vaddas som mangler kalv, går denne til dem, mao. Vaddas har fått sin første elg under denne elgjakta.

Vi startet sporet etter en antakelig okse, men endte opp med en kalv.
Hvor forandringen ble til må fuglene vite, antakelig ledet den feige/lure oksen hundene til mor og barn og så stakk av.

Vi samles etterhvert oppe ved snuplassen øverst oppe i Oksfjorddalen.
Vi har hørt på radioen at Henry, som har gått ned gjennom skogen fra Vaddas, har funnet spor etter elg.
Sporene går inn mot Gressdalen og han følger disse.

Kjetil B. hadde tatt en runde inn under fjellfoten på morgenen og finner ut at han skal ta en runde til.
Så finner han spor av elg som har gått ned dalen i løpet av dagen.
De sporene han finner var ikke der i morges, mao. det må være elg nedenfor.
Han finner spor av ku med kalv, den kalven som ble skutt for en time siden, og i sporene finner han nye spor av elg.
Mao. her er elg i nærheten og kanskje enda nærmere.

Asbjørn sitter på post oppe på "gullhompen" sammen med Julie.
Jeg sitter nede ved enden av jordet og Mona sitter ute på jordet.

Jeg ser en skygge foran meg og så hører jeg Mona melde at en elg er på vei mot Asbjørn.
Jeg ser en elg i skogen, men det er vanskelig å se hva det er .

Elgen nærmer seg, den har kurs mot gullhompen, men dreier så opp mot fjellsiden.
Den kommer nærmere og jeg ser i siktet at det er en liten pinneokse, akkurat hva vi er ute etter.
Asbjørn har den i sikte, men det er for mye kvist og kratt i mellom.

Elgen forsvinner høyere opp i fjellsiden og fortsetter nedover dalen.
Per Johnny er på vei nedover i full fart og skal prøve å komme seg inn på elgen.

Vi kan ikke annet enn å vente på at ting skal skje og så hører vi skudd.
Per Johnny melder at han har skutt på elgen, men at den fortsetter nedover dalen.
Han kommer seg fram til der elgen er skutt og finner hår og blod.

Nede i raset ved grustaket er Karl Arne og Harald Elvebakken.
Ikke lenge etter hører vi skudd og Harald melder på radioen at elgen ligger.

Dermed ligger elg nr. 2 denne dagen.
Denne går til Sansvarre og da mangler vi bare oksen av årets kvote.

Og her er skyttere og hjelpere med pinneoksen.

Ettersom alle jaktlagene nå er samlet oppe i dalen er det folk nok til å trekke elgen ned fra skogen, og vel så det.

Mens vi holder på nede ved grustaket melder Henry at han ser en elgokse inne i Gressdalen.
Det begynner å dra ut på ettermiddagen så jakten på oksen blir avsluttet den også.

Familiebilde mens vi venter på transporten ned til slakteriet.

Noen finner dekning på mobilen og Mats blir oppringt for transport ned til slakteriet.
Han kommer umiddelbart og nede ved slakteriet er det bare å sette i gang flåing av en stk. elg.

Julie, Mats og Asbjørn hiver seg i flåing av en stk. elg.

Julie er med oss for første gang i år, men det ser ut som om hun har flådd skinnet av elg før.

Julie og Mats svinger kniven.

Hun gjør en god jobb og det er ikke mye igjen før skrotten er ferdig.

Snart ferdig med å flå pinneoksen.

Nå henger elgen der til mørning og kanskje blir det den eneste elgen i år.

Årsaken er at vi har vurdert å avslutte årets jakt pga. lite elg i området, selv om kvota ikke er tatt ut.
Vet ikke enda hva det blir til, men siden vi har sett så lite elg oppe i området Sansvarre, Vassbotn
og Vaddas, er det kanskje en ide og stikke fingeren i jorda og se realiteten i øynene.
Det har vært sett så lite elg i området i år at hvis vi skal ha noe å jakte på neste år, må vi kanskje spare noe dette året.

Hva det blir til vet jeg ikke i dag, "time will show".