13.10.2012, Som sunket i jorden...

Ja bokstavelig talt skal det vise seg.

Det er blitt lørdag 13. oktober, med "en ny hærlig dag og nya møjligheter".
Dog uten Mats som har syke barn hjemme og uten Kjetil og Asbjørn som er på jobb.
Da er det kanskje ikke rart at Mona sender sms når jeg er på vei opp til Oladalen om det blir noe jakt i dag.
Hun er nemlig den eneste som har møtt opp da klokken slår 8.
Jeg hadde i tekstmeldingen jeg sendte i går gitt beskjed om oppmøtested og klokkeslett ca. kl. 8, ikke bare kl. 8, men ca.
Derfor kunne jeg med god samvittighet drøye noen minutter, he-he....

Noen minutter over 8 er jeg framme, der sitter Mona på sekken og venter.
Kaffekannen kommer fram og ikke lenge etter er Per Johnny på plass, mao. vi er fullt jaktlag.
Vel, fullt og fullt, hva i huleste kan vi gjøre bare 3 stykker??
Ingen grunn til panikk, vi har vært bare 3 jegere før og skutt elg, så det er mulig.

Etter enda flere kaffekopper bestemmer vi oss for et driv i matfatet, et driv som kan funke med 3 stykker og et par hunder.
Mona skal sitte inne på gullhompen, jeg tar jordet nedenfor.
Per Johnny tar med seg hundene og skal drive.

Monas på vei inn til gullhompen.

Vi sitter på post og hører på radioen hvor Per Johnny er.
Og så kommer det en melding som beviser det vi har hatt en anelse om under hele elgjakta.
Elgen er som sunket i jorden, bokstavelig talt.
Han finner nemlig et elggevir der et par av takkene stikker opp av mosen.
Ahaaaa, elgen har altså gravd seg ned, det er derfor vi ikke finner den.
Det må sies at dette var et elggevir som nok har ligget der i lang tid, men man kan jo la tankene fly litt.

Per Johnny er framme ved gullhompen, ingen elg, men både Mona og undertegnede kunne ha skutt en rev.
Ja-ja, da har vi i alle fall sett noe i dette drivet.

Vi finner ut at vi like godt fortsetter ned til grustaket.
Per Johnny skal drive videre nedover så Mona og jeg drar ned for å poste.
Mona får jakttårnet og jeg stikker opp i raset ovenfor.

Her sitter Mona godt plassert i jakttårnet.

Siden vi er så få, dropper vi nederste postplassen ved elva og tar en sjanse på den øvre delen i dag.

Drivet nærmer seg postene og så melder Per Johnny at Nemo er på vei ned mot elva.
Han har stø kurs, så noe må han ha snust seg fram til.
Kira forsvinner også i samme retning, og en stund etter hører vi los nede ved elva.
På GPS'en ser Per Johnny at Nemo stikker over elva og opp på flata på andre siden.
Det blir litt "æksjen", men det ender med at det som var der forsvinner og bare Nemo og Kira vet hva det var.
Etter som Per Johnny kjenner hundene var det nok ikke den reven vi så hundene var etter, så det har nok vært en elg.
Men hva slags sort, det ville ikke noen av dem fortelle.

Vi avslutter denne runden og stikker til grustaket for lunch.

Ferdig med drivet og klar for lunchpause.

Ingen elg, men det er fint vær og trivelig å være i skogen.

Hva er vel bedre enn en lunchpause i gapahuken vår.

Pussig forresten, hele uken har det vært litt ruskevær, litt regn og noe vind.
Det er slikt vær som er jaktvær, men når helgen kommer og vi skal jakte, hva tror dere.
Akkurat som i dag, ikke et eneste vindpust, det er blikk stille både på Oksfjordvannet og på Oksfjorden.
Tror han sjøl der oppe har det litt moro med oss for tiden.

En matpause "kan'kje vara evig, veit du" så vi stikker ned til Oladalen for å ta et Asbjørn-driv.

Per Johnny går denne runden også, finner noen spor, men ingen elg.

Ferdig med siste drivet i dag og vi tar tidlig kveld.

Drivet er over og vi bestemmer oss for at dagen også er over.
Klokken er blitt 14 og vi tar en tidlig kveld.
Passer meg bra, har noe skog å kviste samt fylle kjelleren med ved.

Ingen elg i dag heller, men vi fikk litt puls da hundene fant det som mest sannsynlig var elg oppe ved grustaket.
Hva slags elg det var vet bare Nemo og Kira.
Vi har ikke sett mye elg denne elgjakta, men så lenge det skjer noe, så er det nok til at vi fortsetter.
Før eller senere må det da bli noe ut av dette.......