13.11.2011: DA var elgjakta over.....

Forrige oppdatering på elgsiden min var 30.10.2011 og da var ståa for årets elgjakt slik:

Vaddas mangler en okse og en kalv, Sansvarre mangler en kalv.
Det verste er imidlertid at Vassbotn mangler en av elghundene sine.
To av hundene, Vilma og Mira, tok en ekstra jaktrunde onsdag den siste uken av jakta.
De stakk inn Heindalen og over mot Reisadalen og når batteriene på peileren gikk ut, var kontakten brutt.
Vilma kom til rette oppe i Hyssingjord på søndag siste jakthelgen, men Mira var borte.

Det ble jaktet litt på mandag 31.10.2011 som var aller siste jaktdag, men det ble ikke noe elg ut av det.

Dermed var jakta over for i år, men egentlig var den ikke det.
Det var noe som manglet for at vi kunne avslutte jakta og det var Mira.
Alle sammen på jaktlagene tenkte kun på Mira, hvor var hun og hadde
noe skjedd med henne siden hun ikke dukket opp sammen med Vilma?
De to, mor og datter, var stort sett som erterris, de var sammen om det meste.

Dagene gikk, og dag ut og dag inn tenkte vi på hvor Mira kunne være, vi fikk ikke henne ut av tankene.
Hele uken gikk etter at jakta var avsluttet, men ingen spor etter Mira.

Tirsdag 8.11.11, kl. 1444 piper det i mobilen, det er en SMS fra Kjetil B.
Er det en dårlig eller god melding som tikker inn, tør nesten ikke lese den.

Jeg hopper i taket da jeg leser meldingen, er så glad at jeg 2/100-deler senere har ringt opp Kjetil B.

Mira hadde dukket opp i Straumfjorden, litt mager, men var uskadet.
Dette var den beste beskjeden jeg kunne fått, NÅ kan vi endelig avslutte årets elgjakt.
Driter i hva vi har fått av elg, det eneste som teller er at alle "jegerne" nå er hjemme igjen.
I 13 dager har Mira vært på egenhånd rundt omkring.
Meg bekjent har ikke Mira sagt noe som helst om hva hun har gjort de siste dagene,
og vi får vel neppe noengang vite hvor hun har vært og hva hun har gjort.

Her er et bilde av Vilma i sitt lune rede.

Vilma i sitt lune rede.

Og her er Mira, endelig hjemme etter nesten 2 uker på egenhånd.

Endelig hjemme etter nesten 2 uker på egenhånd.

Begge disse to bildene har jeg fått av Kjetil B. og han har også
sendt et bilde av en fuglehundrase han for tiden jobber med.

Ny rase fuglehund.

Den er ikke stor, men skal være utrolig effektiv, spesiellt i ulendt terreng.
Skal bli interessent å se om han klarer og krysse denne med en elghund.
Fuglene må vite hva det kan bli ut av dette.

Åkke som, både Vilma og Mira og de andre jegerne er i god behold, da gjenstår det kun en ting igjen.
Det er å ta ned teltet vårt oppe i Oksfjorddalen før snøen tar den ned for oss.

Det er meldt snø til mandag og regn på søndag ettermiddag så etter et
par kjappe telefoner på lørdag, er vi mannskap nok til å ta ned teltet.

Mats, Kjetil og Charles møter opp ved teltet søndag 13., sånn ca. rundt kl. 1030 og der omkring, pluss/minus.

Jeg er for en gangs skyld først på plass, men det er for å få tatt et bilde mens teltet fortsatt står der ensom og forlatt.

Teltet står der, ensom og forlatt, og venter på å komme hjem den også.

Så dukker Mats og Kjetil opp og noen minutter senere ligger teltet på bakken.

Teltet er nede for telling.

Halvtimen etter at førstemann var på plass, var teltet lastet opp på bil og klar for hjemturen.

Teltet er lastet opp og klar for hjemreise.

Enda en halvtime i gapahuken med søndagskaffe må til og så avslutter vi årets elgjakt.
Vi tar med oss teltet og kjører hjem, bare tomta til teltet og gapahuken står igjen.

Bare tomta til teltet og gapahuken står igjen, årets elgjakt er definitivt over.

Årets elgjakt er over, en elgjakt med mye vær, dvs. regn, og lite elg.
Hvor elgen er blitt av må fuglene vite, ja kanskje den nye fuglehunden til Kjetil B. vet noe.
Men den er like taus som Mira så vi må lete etter svar andre steder.
Teoriene om hvor elgen har tatt veien er like mange som teoretikerne
og jeg har ikke tid eller plass på denne siden til alle disse.

Oppsummerer kort at det ble skutt 18 av 21 elg på Oksfjordvaldet i 2011.
De fordelte seg slik:
3 oksekalver og 4 kukalver.
Av ungdyr, dvs. 1 1/2 års elger, så ble det skutt 3 hankjønn og 5 hunnkjønn.
2 voksne okser og en voksen ku ble tatt ut.
Det skulle bli 18 stk. og det som ikke ble tatt ut var en okse og kalv på Vaddas og en kalv på Sansvarre.

Driftsplanen Oksfjord Elgvald har hatt gikk ut nå i år, så til neste år må det en ny på plass.
Det blir en stor jobb for jaktutvalget i grunneierlaget, men når klokka slår 00:00 25.9.2012, så er den nok på plass.

Om elgen også er på plass får tiden vise, og hvilke jegere som også er på plass like så.

For undertegnede sin del så har dette året gått stort sett over stokk og stein, og vel så det.
En tid før jakta vurderte jeg om jeg i det hele skulle bli med på elgjakta.
Hva jeg gjør til neste år, om det blir elgjakt og dermed også elghistorie 2012, vet jeg ikke pr. idag.
Får ta det som det kommer og så får vi se til neste år hva det blir til.

Uansett, vi på Sansvarre jaktfelt; Kjetil, Asbjørn, Mats, Per Johnny, Finn-Erik, Karl Arne og
Charles, takker for i år og sender en hilsen til våre jaktkolleger på Sandbukt, Vassbotn og Vaddas.

Takk for denne gang.
(PS, skulle jeg finne et passende latinsk ordtak kommer den her etterhvert, vil nesten være for galt å avslutte uten).