17.10.09, Fram og tilbake er like langt...

Forrige historie ble skrevet mens jeg var i eksil i Tromsø.
I dag ble det ikke riktig så sent som forrige helg så det blir tid til en oppdatering fra dagens hendelser.

Vi møttes oppe ved grustaket i Oksfjorddalen ved 8-tiden i
morges og etter endel kaffekopper var det på tide å gjøre noe.

Som vanlig, hadde jeg nær sagt, bestemmer vi oss for et driv ned til grustaket.
Vi har et par hunder med oss i dag, og hvis ikke de finner elg, ja så finnes det ikke elg.

Finn-Erik, Mats og Kjetil B. skal drive, Asbjørn, Ivar, Kjetil K. og Charles skal poste.

Kjetil K. og Ivar på vei til sine postplasser.

Ikke en elg er å oppdrive, ikke engang hundene finne noe i dette drivet.

Første omgang er over og det kommer et forslag om å drive videre nedover mot Gjøkelva.
Vi som har postet skal poste videre og drar nedover.

Jeg sitter nede ved Sannsvarelva og venter på at det skal komme elg, men det er dødt i skogen.
Det er i alle fall fint vær i dag, lettskyet, 3-4 varmegrader og lite vind, til og med sola titter fram.

Sitter på post ved Gjøkelva, ingen elg er å se, men været er flott.

Drivet er ferdig uten at noen finner elg, ja det er ikke ferske spor å se heller.

Et kjapt møte og vi stikker over på andre siden for å jakte på Vassbotn sitt felt.
De var ferdig med jakta sist helg og jeg har vel ikke nevnt at Sandbukt også er ferdig.
De fikk skutt den siste kalven de manglet i går.

På vei ned tar jeg et bilde av Oksfjorddalen, og som nevnt, det var et flott jaktvær i dag.

Utsikt mot Oksfjordalen.

Vi poster ut rundt Storbakken og på begge sider av Storelva.
Drivet har vart i 10 minutter, så har hundene los.

Det bærer opp mot Storbakken der Ivar og Asbjørn sitter.
Kjetil K. har sett dyrene og det ser ut som om det er et ungdyr.
Det er en liten ku, dvs. når det er ungdyr heter det kvige.

Losen nærmer seg Storbakken og så kommer meldingen om at
elgen hadde hatt stor fart og passert mellom Ivar og Asbjørn.
For stor fart til at noen hadde funnet det tjenelig å skyte.
Det var nok ettersøk forrige helg, så ingen hadde lyst på gjentakelse.

For igjen å gjøre en lang historie kort.
Siden hundene har GPS-peiler på seg, så vet vi hvor hundene og dermed også elgen, er.

Det bærer over Sannsvarelva, opp på oversiden av Oladalen, ned mot Sansvarre,
opp på Sansvarre, over Sansvarre, opp mot Allmenningen, tilbake over Sansvarre,
ned til Oladalen, over Sannsvarrelva og tilbake til området der losen startet.
Fram og tilbake er like langt og det tok ca. 1 1/2 time.

Men det stoppet ikke der, elgen stakk over Storelva, men Dino hadde
ikke særlig lyst til å labbe over elva, var antakelig litt for mye vann der.
Vilma som også hadde fulgt sporene og som vi også har peiler på,
stakk imidlertid over elva og det var nok til at Dino også gjorde det.

Det bar oppover i retning Bjørnskardet og det observeres flere elg.
Ikke lenge etter loses det på 2 steder, både Dino og Vilma har elg.

Jeg kommer meg opp mot området nedenfor Bjørnskardet der scooterløypa
går og siden det er så fin utsikt måtte jeg bare ta et bilde.

Utsikt mot Oksfjordvannet med Nouvas til høyre.

Asbjørn og Ivar labber opp på andre siden av juvet, den siden som er mot Kvænangsfjellet.
Der er det observert dyr, men det er ku og kalv, så vi stresser ikke med å gå etter disse.

Dino har fortsatt los og det går innover mot Bjørnskardet.
Jeg labber etter og litt senere får jeg øye på bakenden på Dino, men både hund og elg forsvinner.

Går videre innover og hører fortsatt los et stykke foran meg.
Det er tett skog der jeg går, så elgen må nok være noen få meter fra meg hvis jeg skal skyte.
Dino har stått i ro lenge iflg. GPS'en og det betyr at han holder elgen.

Jeg fortsetter etter sporene av Dino og elg, og plutselig ser jeg elgen ca. 100 meter borte.

Den hiver seg rundt og stikker av, det er sånn halvvåt snø,
så hver gang man setter foten ned så høres det veldig godt.
Trodde losen var lengere framme, men det forteller bare hvor
vanskelig det er å beregne både avstand og lydstyrke i skogen.

Dino fortsetter å lose, men vi kommer ikke innpå, og siden det går
mot ettermiddag lar vi jakt være jakt, nå må vi prøve å få fatt i Dino.

Vi roper og skriker i skogen, plystrer og hyler for å få Dino ned.
Ingen umiddelbar reaksjon, men så ser Asbjørn på peileren at Dino er på vei tilbake.
Det kan tyde på at han har gitt opp elgen, han skjønner muligens at siden
det ikke er noen som kommer etter han og elgen, så er den uten interesse.

Etter en lang spasertur, både for jegere og hund, så er Dino tilbake
nesten der han startet losen tidligere på dagen, nede i Vassbotn.

Var nok sliten stakker for når han kom fram til Asbjørn, så satte han seg ned.
Der satt han til Asbjørn kom og hentet han.

Det ble ingen elg på oss i dag, men en runde i skogen som inneholdt både spenning og elg ble det.
Det kunne fort ha blitt elg på oss, hvis bare vi hadde vært akkurat der, akkurat da.
Det var vi ikke, heller ikke elgen, så da ble det som det ble.

Bortsett fra formiddagsrunden oppe i Oksfjordalen, så var det full rulle fra Vassbotn til Vassbotn.

Fram og tilbake er like langt...