14.10.09, Ting skjer, og vel så det...

Mye forsinket sitter jeg her i eksil, på en hybel i Tromsø, og
skal prøve å få ned noen ord om det som skjedde sist helg.

Pga. at jeg er på kurs er jeg kun hjemme i helgene en tid framover og rekker rett og
slett ikke å gjøre alt det jeg skulle gjort, bla. daglig oppdatering av elgsiden min

Åkke som, lørdag morgen, dato er 10.10.09, var det tid for ny runde i skogen.
Sansvarre har fortsatt et ungdyr og en kalv igjen av kvoten.
På dette tidspunktet har Vassbotn gjort seg ferdig med årets jakt og Sandbukt mangler 3 kalver.
Hva de har skutt hittil i jakta, har jeg ikke oppdaterte tall på, så det kommer jeg tilbake til.

Vi er 4 stykker som starter opp denne lørdag morgen.
Som vanlig (!) tar vi en runde fra grustaket og opp til Ivar sitt jorde.
Det er kommet endel snø de siste dagene og det betyr å grynne i nysnø.
Drivet er i gang, Finn-Erik og Charles skal drive, Asbjørn og Ivar skal poste.

Finn-Erik er på vei ut på første drivet for dagen.

Noe uventet var det ikke et eneste elgspor å finne, det var helt tomt.

Vi drar ned til Oladalen og så tar jeg fram gammeldagslefsene til mor.
Det bruker å hjelpe på når vi ikke finner elg.

Siden vi ikke har sett spor etter elg, stikker vi litt hit og litt dit for å se om vi finner
spor som vi kan jakta på, dvs. vi jakter ikke på spor, men de som har laget sporene.

Kort tid etter er Asbjørn på radioen og forteller at han har funnet spor av 2 store og en liten elg.
Interessent, men Finn-Erik er også på radioen og forteller at han har sett et ungdyr, en liten okse.
Den har gått fra "trekanten" og opp mot Gjøkelva.

Vi bestemmer oss for ungdyret og stikker opp til Gjøkelva og området under Allmenningsmyra.
Under denne operasjonen er vi blitt 5 stk. jegere da Per Johnny også er på plass
På tur opp langs Gjøkelva må jeg grynne i halvmeter og mere til med snø.

Halv meter snø, ikke bare å gå her med de korte føttene mine.

Godt over halvveis oppe hører vi på radioen at ungdyret har stukket av ned mot Oladalen.
Hva gjør vi nå??

Jo, Asbjørn som er kommet seg opp på Allmenningsmyra har fått øye på ku
med kalv oppe ved fjellfoten, og vi bytter fra jakt på ungdyr til jakt på kalv.

Vi poster ut og Asbjørn skal gå inn mot ku med kalv for å få de til å flytte på seg.

Det er en nydelig høstdag med delvis klar himmel og nysnø på bakken.
Omtrent midt i bildet under er Asbjørn og ku med kalv.

Et nydelig vær, oppe i skogen er det ku og kalv som vi jakter på.

Asbjørn er kommet ganske nær og så stikker ku og kalv av i retning Durmålsskardet.

Vi har folk i det området og venter på at det skal skje ting.
Kort tid etter hører vi skudd og venter på melding over radioen.

Det er skutt på kalven, men den stakk av og ble borte.
Ok, det betyr kun en ting, vi har et ettersøk på gang.

De som er i området der kalven ble påskutt, sjekker spor og går et par hundre meter etter sporene.
De finner noen blodspor, men ingen kalv, så vi roer ned og skal vente en time eller to.
Får tak i Frode med hunden sin Bella og de skal gå på sporene etter kalven.

Etter en og en halv time starter søket etter kalven.
Et skadet dyr vil i løpet av den tiden legge seg ned og få sårfeber.
Dvs. den stivner og vil ikke være i stand til å reise seg.

Det går en time så hører vi at ettersøksgjengen var kommet
over dyrene, men de spratt opp og stakk nedover mot Bukta.

Siden det er nysnø vises sporene godt og det går raskt nedover.
Det er halvmeteren med snø og det er tungt å gå, både for folk og fe, ja bortsett
fra elgen som ikke har noen problemer med snømengden pga. lange bein.

Jeg har kommet meg ned til Bukta og står med kikkert og følger med oppe i fjellsiden.
Frode har GPS-peiler på Bella så vi vet hvor hunden er til enhver tid.

Så får jeg øye på ku med kalv ovenfor husene i Bukta.
Det går radig nedover, Bella er etter, men hunden sakker akterut pga. mye snø.
Så er elgene i høyde med Kjølen og stikker ned fjellsiden og ned på Kjølen.
Jeg mister elgene av synet og kommer meg i full fart opp på Kjølen for å finne et sted å poste.
Finn-Erik er også i området og på andre siden av Fiskelva er Ivar.

Vi får melding på radioen hvor Bella er og jeg finner ut at jeg må lengere opp mot midten av Kjølen.
Setter meg ned og venter, og venter, og så ser jeg ryggene av ku med
kalv som freser gjennom skogen nedenfor, akkurat der jeg satt først.
Snakk om uflaks, der jeg satt først, der kom elgene, der jeg sitter nå har jeg ikke mulighet for skudd.

Melder fra at ku med kalv har kommet seg forbi og er på vei mot Fiskelva.
De krysser elva og på andre siden venter Ivar.

Det går et par minutter så smeller et skudd.
Ivar er på nett og forteller at han har skutt på kalven, men tror ikke han traff den.
Til alt overmål klikket det første skuddet til Ivar, så det var egentlig det andre skuddet vi hørte.
Det var som forgjort, ikke denne gangen heller fikk vi stoppet kalven.

I denne situasjonen med påskutt elg og hvor vi ser blod i sporene gjelder
det bare en ting, ser man elgen er det bare å skyte hvis man har mulighet.
Det viktigste er å få stoppet den så fort som mulig.

For å korte ned på historien så får Frode Bella inn på peileren
og kan fortelle at hun like etter har gått over Arildselva.
Vi finner ku med kalv i kikkerten på full fart opp mot Langfjellet.

Ikke lenge etter blir det mørkt og det er bare å få ned Bella og avslutte for dagen.
Ku med skadet kalv er blitt borte for oss, men vi fortsetter dagen etter.

Søndag morgen, dvs. veldig tidlig formiddag, datoen er 11.10.09 og klokken er 9.

Mats, Asbjørn, Ivar, Finn-Erik og Charles er på plass, Per Johnny kommer når han er ferdig i fjøset.
I tillegg har Bergland lånt oss elghundene Dino og Vilma.

Vi har et mål for dagen og det er å finne sporene etter ku med kalv som ble borte for oss i
går og så få "tauet" inn kalven som vi antar er skadet pga. at vi har funnet blod i sporene.
Hvor mye den er skadet vet vi ikke, den har i alle fall gått både langt og hatt god fart.
Kanske bare et kjøttsår, men så lenge vi ikke vet noe sikkert, er målet å få skutt kalven så fort som mulig.

Mats og Ivar tar med seg hundene og går opp på Langfjellet.
Det er mye snø og hundene har problemer med å gå i dypsnøen.

De finner sporene og så begynner kappløpet.

Det bærer utover, og godt ut på dagen finner de som står med kikkert ved Klubbenes, elg overnfor Storenga.
Mats og Ivar + hundene Dino og Vilma, som har gått i dypsnø i noen timer, finner omsider liggeplassene til elgene.

Det er lite blod i liggeplassen til kalven og de har problemer med å finne ut hvor dyrene har gått.
Det er usikkerhet om de elgene som sees i kikkert og de liggeplassene som er funnet
har noen sammenheng, men vi tar en sjanse på at det er dyrene vi er på jakt etter.

Det byttes litt på mannskapet, nå er det Mats, Per Johnny og hunden Vilma som følger elgene.

Og tror dere ikke de finner litt blod i sporene etter elgene som er observert.
Det betyr at vi igjen har skadet kalv i kikkert og kan følge den hvor den går.

Mats, Per Johnny og Vilma sliter i dypsnøen oppe på Langfjellet,
men de følger sporene og vi har kalven delvis under kontroll.

På ettermiddagen får vi hjelp fra Sandbuktfeltet og like før det blir mørkt hører vi skudd.
Den skadete kalven er funnet og skutt.

Det var på hengende håret og en stor takk til Frank for hjelpen med å få stoppet kalven.

Noen slitne kropper kan nå slappe av, ikke minst Mats og hunden Vilma
som har gått i dypsnø fra ca. kl. 10 til det ble mørkt, dvs. 6-7 timer.
Etter hva jeg har hørt så måtte Vilma bæres mot slutten, hunden klarte rett og slett ikke å gå i dypsnøen.
En fantastisk innsats av de som måtte slite oppe på Langfjellet i dag.

Denne helgen endte så bra som den kunne, vi fikk "tauet" inn den skadete kalven.

En annen ting som endte bra, hvis man kan si det slik, er det som Sandbukt klarte på mandag.

Vi har et par ganger under denne jakta observert en bitte liten elgkalv som har haltet på en bakfot.
Begge gangene har den klart å komme seg unne, men mandag fikk Sandbukt skutt den skadete kalven.

Det er antakelig den minste kalven som noensinne er skutt på Oksfjordvaldet.

Fikk oversendt et bilde pr. mobil fra Frode og pga. tilgjengelig teknologi kan jeg legge ut bildet.

Verdens minste elgkalv, hunden er neste like stor.

Såvidt større enn Bella, hunden til Frode.
Vekten på kalven er antatt til ca. 25 kg.
Kalven hadde en brukket bakfot og ville garantert ikke overlevd vinteren.
Nå slipper den å pines og å gå en sakte død i møte.

Som i overskriften, "ting skjer, og vel så det", ja det ble nesten for meget.

Vi jakter videre til helgen og med denne siste helgen i minne tror jeg alle er oppsatt på å slippe en ny slik runde.

Sansvarre mangler et ungdyr og Sandbukt mangler 2 kalver av årets kvote.

Mao. full rulle på lørdag, tjobing..............