1.10.09, Ikke mye å skrive hjem om...

Nå har det seg slik at jeg ER hjemme, så derfor skriver jeg likevel.

Som alle skjønner, det ble ikke det store i dag.
Likevel, når man ser hva som henger i "slakteriet", så har
vi i snitt fått et dyr annen hver dag under årets elgjakt.
Mao. vi har vært heldige og har ingenting å klage over.

Vær har vi imidlertid fått mer enn nok av, ja det eneste været vi
ikke har hatt er tropesommer og det skulle vel godt gjøres å få.
Vi hadde noe som lignet for noen år siden da det var 16-17 varmegrader og
vi kjørte hjem en elgku som Ivar og Kjetil hadde skutt oppe i Almenningen.

Nok om det, det var dagen i dag jeg skulle skrive hjem om.

Jeg måtte en tur til Storslett på morgenen så jeg ble ikke med fra starten.
"Det hender han forlater skogen og går rundt i byen som et vanlig menneske".
(Gamle jungelordtak blir som nye...).

De som hadde møtt opp om morgenen tok sikte på en runde over Sansvarre.
De skulle gå fra Oladalen/Sannsvarreidet og finne ut om det var noe opp under himmelen.

Da jeg kom tilbake fra Storslett var det et snøvær "de luxe"og de var nesten ferdige med runden.
Lite var å se selv om det var fin sporsnø på Sansvarre.

Asbjørn og Kjetil B. var enda på toppen da vi andre møttes oppe i Bukta.
Mens de tok seg en liten pause der oppe tok vi et driv i skogen ovenfor Bukta.

På tur fra Myrheim til Bjørnnes, snøbygene går rundt Nouvas.

Ingenting er å se og en ide om å fortsette oppover i Bukteskogen blir til.

Asbjørn og Kjetil B. blir værende oppe på Sansvarre for å følge med i skogen.
Kjetil K., Morten, Ivar, Finn Erik og Per Johnny skal gå opp mot Sansvarreidet.
Mats, Karl Arne og Charles skal sitte opp under Allmenningen og på Sansvarreidet.

Jeg finner min post på Sansvarreidet og de andre posterne finner sine og så er vi i gang.

Sitter på post på Sansvarreidet med utsikt mot Bukteskogen.

Det er ikke spor av elg i Bukteskogen, men på tilbaketuren finner Asbjørn og Kjetil B
elgspor i sporene til de som har gått over Sansvarre under drivet tidligere på dagen.

Typisk, og det er heller ikke så unormalt å finne elgspor der man har gått tidligere.
De har to hunder med GPS-peilere med seg, Dino og Vilma, og de tar raskt opp sporet etter elgene.

Straks etter er det los og det bærer nedover mot Oladalen.
Dino tar en vei og Vilma en annen, mao. det kan tyde på at begge hundene har hver sin los.
Det går over elva, opp på Moen, tilbake igjen, litt hit, litt dit,
litt rundt omkring, og til slutt stopper begge losene opp.

Fuglene må vite hva slags dyr hundene plukket opp.
Etter sporene å dømme var det i alle fall et ungdyr.

Vi fikk ikke noen elg i dag, men litt "æksjen" på slutten av dagen satte en liten spiss på det hele.

Så var jakta slutt for denne dagen og det var bare å komme seg hjemover.
Det var godt å få bevege kroppen litt igjen, var noget småkjølig å
sitte på Sansvarreidet i den kalde vinden ned fra Durmålsskardet.

Vi avslutter for dagen og drar hjem.

I morgen er det atter en dag i skogen.
Kanskje vi møter skogens kongle, jeg mener skogens konge, igjen.
Er det den sorten vi er ute etter, er spørsmålet hvem som trekker raskest.

I dag var det ikke så mye å skrive hjem om, men likevel skriver jeg.
Ny runde i skogen i morgen og om det blir mere å skrive om får tiden vise.