29.10.06, "Litt flaks skal man ha....."

Det er søndag morgen og såfremt alle har justert klokken fra
sommertid til vintertid, skal vi møtes kl. 0730 oppe ved Kjølen.

Ikke alle kommer seg dit, for det er sett elg oppe under Kvænangsfjellet
og i Oladalen, og møtestedet endres fort til krysset E6-Øvergård.
Og, utrolig nok, det ser ut til at alle har fått med seg endringen av klokka i natt.

Vi klarer ikke helt med det samme å bestemme hvor vi skal starte opp i dag.
Litt fram og tilbake og det blir til at vi starter oppe i Oladalen.
Per Johnny har sett flere elg der når han kom ned i dag.

Frode stikker opp på Sansvarreidet, Per Johnny, Fredrik og Charles skal drive.
Tom skal sitte med kikkert og følge med om det rører
seg i skogen og Asbjørn plasserer seg nede ved veien
Resten skal poste et stykke nede i Oladalen.

Vi som skal drive, stikker opp i skogen ovenfor snuplassen i
Oladalen og skal gå i retning ned mot vannet et stykke ovenfor husene.
Det er lite å se bortsett fra spor fra i går, heller ikke Tom ser noe i kikkerten.

Så nærmer vi oss området der Per Johnny hadde sett elg i morges.
Det er et stort plantefelt der, tett som en jungel er den også.

Jeg har akkurat passert plantefeltet så er Asbjørn på radioen og forteller at
rett nedenfor der jeg gikk, kom det fram 3 stk. elg og de stakk opp lia bak meg.
Det var som f..., jeg hadde tenkt å gå litt lengere nede, men fant ut at jeg går rett fram.
Hadde jeg gjort som tenkt, hadde jeg gått rett på elgene.
Gjort er gjort, elg er elg....

Nå hadde det seg slik at det ikke var så ille likevel, må vite.
Asbjørnsen & Moe, historien om reveenka, sier du når du leser setningen ovenfor.
Det er i alle fall den veien tankene mine går når jeg nå søndag kveld sitter og skriver på dagens historie.
Jeg føler at jeg beveger meg inn på det rene eventyret om
hvor bra det kan gå til slutt og hvor heldige man kan være.

Fra eventyr og til virkeligheten.
Den ene elgen gikk ikke så langt og Asbjørn får øye på den et stykke oppe i skogen.
Han får sett nærmere på elgen og det er en stor okse.

Sansvarre mangler kun ungdyr, men avtalen er at dersom vi finner
en okse, så kan Sandbukt ta den og vi får ungdyret de skjøt i går.
Avtalen er grei nok og vi iverksetter jakt på oksen.

Siden Per Johnny, Frode og jeg allerede er oppe i skogen, blir vi værende der.
Dvs. jeg flytter meg nesten opp på Sansvarreidet og Per Johnny skal gå på sporene til oksen.
Tom plasserer seg slik at han med kikkert kan følge elgen og Harald plasserer seg der Asbjørn var.
Asbjørn stikker opp på den flate myra ovenfor snuplassen i Oladalen.
Resten av gjengen venter nede ved veien.

Tom og Harald har full kontroll på hvor elgoksen er, tross noen tette snøbyger.
Ikke lenge etter melder Per Johnny at han har oksen i sikte.
Desverre er det tett som en jungel der og han har ikke mulighet for skudd.
4-5 minutter ser de på hverandre, Per Johnny og elgoksen, og
så stikker oksen avgårde mot området der Asbjørn sitter.

Mens jeg venter på at noe skal skje, tar jeg like godt et bilde av Oksfjorddalen.
Oksfjorddalen sett fra Sansvarreidet.

Per Johnny følger sporene og finner ut at elgen dreier opp mot Sansvarreidet.
Så er Frode på radioen og forteller at elgoksen er på vei opp
mot meg og da forsvinner kameraet rimelig kjapt ned i lommen.

Jeg bestemmer meg for å gå noen 10-talls meter mot der Frode sitter og gjør meg klar.
Det kan jo hende at oksen kommer denne veien, men jeg tror jeg kanskje er litt for langt nede.
Trenger ikke vente så lenge på svaret, for svaret kommer rett mot meg 100 meter nede i skogen.

Men jeg har ikke allverdens mulighet for skudd, det er mye småkratt her i området.
Ser i øyekroken noen åpne områder i skogen, men
må nok ha litt flaks for at oksen skal gå akkurat der.

Oksen er nå ca. 60-70 meter fra meg, jeg har satt siktet på den og tar av sikringen.
Dæggern døtte, den hadde god hørsel, for den stopper opp og blir stående og se mot meg.
Har ikke mulighet for skudd der den er nå, og et par minutter med måling av
hverandre, går oksen akkurat den veien den må for at jeg skal få skuddsjanse.

En liten åpning i skogen og så går skuddet, BANG!
Akkurat når jeg trekker av aner jeg at skuddet kanskje var for langt framme.
Oksen stikker videre inn i skogen og går lengere opp mot Sansvarreidet.
Jeg gjør mitt livs 100-meter og følger elgen opp på toppen og ser at den dreier ned mot Oladalen igjen.
Oksen kommer gående langs foten av Sansvarre og jeg er 70-80 meter unna.
Jeg ser fort at jeg vil få 2 muligheter til skudd pga. busker og kratt og
med en puls på minst 160+ etter løpeturen trekker jeg av ved første mulighet.
BANG!
Dette skuddet er i alle fall en 100% fulltreffer og minuttet etter ligger oksen der.
Jeg må være ydmyk nok til å måtte innrømme at jeg hadde litt flaks her nå.

Men flaksen ser ut til å fortsette utrolig nok.
Jeg har fått igjen pusten og noen av jegerne er kommet til.
Vi tar en titt på dyret og noen synes å dra kjensel på den, det hadde
forresten vært nevnt tidligere i drivet også at den virket kjent.

Hva tror dere vi finner, jo en liten skade på en fot.
En skade som neppe kan ha kommet av annet enn et skudd.
Med 99.9% sikkerhet kan vi fastslå at elgen som ble påskutt
og forsvant forrige søndag er den samme som nå ligger her.
Skal vi ha mere flaks nå, må det være full pott i lotto 3 uker på rad.
Nå slipper vi å lure på hvor det ble av oksen forrige søndag og hvor mye den evt. var skadet.

Nå ligger oksen her, det er en 13-takker, og det må naturligvis tas et bilde av elg og skytter.
13-takkeren og skytteren.

Tidligere under jakta, har jeg under dekke av å måtte ta bilder,
kunnet komme meg bort fra jobben med å vomme ut elg.
I og med at jeg selv har skutt denne elgen, er det nok ganske umulig å komme seg unna denne gangen.
Med noe veiledning fra Frode er det bare å brette opp ermene og sette igang.
Har gjort dette før, men det er godt å ha en mer erfaren "slakter" som veileder.
Det er ingen vei utenom. Her er det bare å sette i gang med å vomme ut elgen. Mye søl av blod og tarmer, men sånn er det bare.

En stund senere er jobben gjort og det er tid for et "familiebilde".
Her er hele gjengen, minus Per Johnny som måtte hjem en tur.
Familiebilde!

Jeg investerte i en 4-hjuling sist vinter og nå kom den virkelig til nytte.
Med Tom som sjåfør blir elgen fraktet ut av skogen.
Så kom 4-hjulingen min til nytte under årets elgjakt. Tom er sjåfør på 4-hjulingen.

Etterpå tar vi en runde i Oladalen for å se om vi ser noe mere elg.
Vi finner ikke noe her og kjører så en tur opp på Kvænangsfjellet.

 På vei ned fra Oksfjorddalen, Nouvas bader i ettermiddagssola.

Nedenfor Tverrelva er det endel elgspor, men nå er
klokken blitt så mange at vi avslutter for i dag.

Det er et par dager igjen av årets elgjakt.
Sansvarre mangler et ungdyr, men det er ikke mange
som har mulighet til å jakte de to siste dagene.
Kan se ut som om 2-3 stykker har mulighet og man vet jo aldri.

Plutselig er elgen der, og hvis jegerne også er der
når elgen er der, så smeller det vel et skudd eller to.

Den 1. november er årets elgjakt definitivt over.
Vi får ta en større oppsummering når den tid kommer.

Vi har i alle fall vært forfulgt av flaks i dag, så det kan kanskje være en
ide å legge inn en lottokupong eller to, man kan jo aldri vite.................