9.10.05, En ny dag, med nye muligheter.....
(Hold musa over bildet for kommentar, klikk på bildene for full størrelse):

Etter å ha hørt på Mats sin faste kommentar på morgenen i dagevis,
måtte jeg bare bruke den som tittel på dagens tekst.
Imidlertid har jeg oversatt den til norsk, siden jeg ikke er
sikker på om alle skjønner det hvis jeg skriver den på svensk.

I går hadde vi 15 varmegrader og knallvær.
Denne morgenen var det også knallvær, men temperaturen oppe i
Oladalen nå på morgenen, var langt fra gårdagens 15 varmegrader.
I natt har det vært frost her og i forhold til tidligere dager, var det iskaldt.
Ikke rart vi brukte en time og mye varm kaffe før vi kom i gang.

Så, bare for å komme igang, tok vi et driv langs med elva nede i Oladalen.
Skogbunnen var kald og sprø, og det var som å gå på poser med potetgull.
Mats og Asbjørn skulle drive, Kurt og Charles satt på post.
Frost i skogen. Dette er som å gå på en pose potetgull.
Ingen elg var å se, selvfølgelig, men vi var da i gang.

Under dette drivet dukket Per Johnny og Nemo opp og vi
bestemmer oss for å dra opp til øverste delen av jaktområdet vårt.
Kanskje det er mere elg der oppe???
På vei opp til Oksfjorddalen. Sola viser seg i fjelltoppene.

Vi tar et par driv der oppe, men det er like tomt for elg som i første drivet vårt.
Ikke bare å sitte på post og stirre inn i et slikt lys. Er ikke mye man ser foran seg i skogen. Kurt kommer drivende gjennom skogen.

Hva i all verdens rike skal vi finne på, ikke en elg er å se i skogen.
Skal vi bare gå hjem, skal vi ta matpause eller skal vi jakte videre.
Per Johnny har bare tid til et driv til denne dagen,
så vi dropper matpausen og drar tilbake til Oladalen.

Denne gangen skal vi ta et driv i et område vi hittil ikke har prøvd oss på.
Det er på østsiden av Sansvarre ut mot Oksfjordvannet.
Det er jo ikke elg i området, så det blir jo det samme hvor vi jakter.

Per Johnny, Mats og Kurt skal poste.
Ivar, Asbjørn og Charles skal drive.
På vei opp lia vil Asbjørn inngå et veddemål med meg,
han vedder på at vi ikke finner noen elg her heller.
Sånt tull, når det ikke er noe elg her, så går i alle fall ikke jeg inn på det veddemålet.

Ivar skal gå øverst, Asbjørn i midten og jeg skal gå nederst.

Det går sakte framover mot postene og ingenting er å se, selvfølgelig.

Etter halvgått løp, mener jeg å høre at noen kvister knaker foran meg.
Er ikke helt sikker på om jeg hørte det jeg hørte, men for sikkerhets skyld melder
jeg over radioen hva jeg mener å ha hørt, slik at postene er ekstra oppmerksomme.

Finner masse liggeplasser og spor etter elg, men selve elgen er borte.
Vi går og går, tiden går også, og snart er vi ved postene.
Ja-ja, det var nok ikke elg her heller, hva ellers.

BANG,
.........hører jeg rett foran meg.
Hæææææ, et skudd, hva var det for noe??

Det går noen sekunder så melder Per Johnny at en kalv er skutt.
Vi tror ikke våre egne ører, var det virkelig elg i området??
Beviset får vi når vi kommer fram til Per Johnny.

I dette øyeblikket ser jeg for meg dollarsedlene fyke avgårde når jeg
tenker tilbake på veddemålet jeg kunne ha inngått med Asbjørn.

Fram med fotoapparatet igjen, det er tid for bilder.
Jegeren med kalven sin. Per Johnny ser fornøyd ut. "Familiebilde"

Neste post på programmet er å "vomme ut" elgen som det heter.
Ivar går igang med å vomme ut elgen. Noen øyeblikk etter er elgen tom. Ivar er utrolig kjapp med kniven.

Så skal elgen transporteres ut av skogen.
Denne gangen blir det ved hjelp av apostlenes hester og rå muskelkraft.
Er jaggu meg glad for at storoksen ikke ble skutt her oppe i fjellsiden.
 Over stokk og stein bærer det nedover lia. Hvor er letteste veien ned??
Det går over stokk og stein ned lia.

Ned kommer kalven og siste stoppested er "slakteriet".
Her er noen bilder fra seansen der.
Ivar og Kurt jobber med å få av skinnet på kalven. Nesten ferdig, bare hodet igjen. Så henger kalven sammen med den elgkua vi fikk på fredag.

Så var denne elgjakt-uken over.
I morgen skal de fleste av oss på arbeide igjen,
og da blir det ikke noen jakt før neste helg.

Vi synes nok at vi ikke har sett så mye elg som tidligere år.
Sandbuktfeltet har mye elg i området, men i Vassbotn har de nesten ikke sett elg.
Antakelig har ikke trekket ute fra kysten kommet skikkelig i gang enda.
Det er jo ingenting i lufta som sier at nå er det snart
vinter, og det er på tide å komme seg innover i landet.

Denne dagen er i alle fall over.
Vi fikk en mulighet, og den utnyttet vi.

På svensk blir det noe slikt som:
Møyligheter, møgligheter, møygligheiter, moøygl................

Det var som søren, prøver på nytt...
Møygliheter, mlglh....., møy....., mglm.....

Har du sett på krøll...
Mhøyglhtr..., muglighter..., m....

Jeg gir opp, det er det samme, klarer ikke å skrive det slik som Mats sier det likevel.