10.10.04, Det går seg til etterhvert, ser du!!

Heldigvis er ikke Mats jaktleder i år.
Da slipper man å måtte stå tidlig opp søndag morgen og høre over radioen:
"God dag, god dag, velkomna til en ny dag og nya møjligheter"
Nå som Asbjørn er jaktleder, må man bare stå tidlig opp.

Det er søndag morgen og ny jaktdag for Sansvarre jaktfelt.
Dagen i går var ikke allverden, så det er litt tungt å komme i gang i dag.

Omsider er vi samlet oppe ved snuplassen i Oladalen.
Klokken er rundt halv åtte og været er ikke all verden å skryte av.
Noen snøbyger ligger på lur og bygene er i tillegg litt fuktig.

Vi vet liksom ikke helt hva, og hvor vi skal begynne, og
det ser heller ikke ut som om Sandbuktfeltet vet det.
Vi bestemmer oss for å jakte sammen i dag og drar opp til teltet for å samles der.

Nå er ikke veien opp til Vaddas den aller beste, det er
faktisk lettere å kjøre skogsveien, så jeg velger den.

Har kjørt 500 meter så ser jeg syner, dvs. jeg ser en elgku.
Det er ikke det vi er ute etter, dessuten sitter jeg i
bilen, og å skyte elg fra bilen kommer ikke på tale.
Men, dette blir det første bildet jeg tar av en levende elg under denne elgjakta.
Jeg tar et par bilder og finner ut at jeg må ta kikkerten for å se nærmere på dyret.
Og har du sett, det er ikke noen elgku likevel, det er jo et "sykkelstyre".
Et "sykkelstyre" er en ung okse med bare et par pinner til gevir.
Der står "sykkelstyret" og ser på meg.
Dette er et dyr vi er på jakt etter, men som sagt sitter
jeg i bilen, og det er ikke aktuellt å skyte herfra.
Ikke er det lov og ikke tillater samvittigheten min å gjøre det.
Vi står og ser på hverandre et minutt eller to, så stikker elgen inn i skogen.
Endelig hadde jeg sett elg og også fått tatt bilde av den.
Dette lovet godt for resten av dagen.

Vi fyrer opp i teltet og venter på resten av gjengen.
Kurt, Frode og vår 4-beinte følgesvenn Bob.

Etterhvert er alle samlet og noen kaffekanner senere setter vi i gang.
Frode og Kurt skal gå fra grustaket og ned
mot Gjøkelva. Vi andre skal poste der nede.
På turen ned oppdager vi ku med kalv inne i tettskogen.

I selve drivet blir det sett masse spor og etterhvert elg.
En av disse, en elgku, kommer ned mot posten der jeg sitter.
Den stopper 60-70 meter fra meg og begynner å spise.
Den har ikke sett meg og jeg tar opp geværet, men uansett hvor mye jeg ser
på den gjennom kikkertsiktet, så finner jeg ikke noe som ligner på gevir.
Det er en elgku og vil nok forbli en elgku.
Den får gå videre, uvitende om at hadde den hatt antydning til noe
mere enn ører på hodet, hadde den endt sine dager der og da.

Drivet avsluttes etterhvert og vi satser på området nedenfor Allmenningsmyra.
Noen er på tur ut for å drive, vi andre venter på å gå på post.
Asbjørn ser en elg gå opp bakken på andre siden av elva, dvs. inn til Vassbotnfeltet.

Det går 20-30 minutter, så sier det BANG på andre siden av elva.
Over bakkekanten der Asbjørn så den elgen, kommer det en elg i en vannvittig fart.
Vi hører på radioen at Vassbotn har skutt på en liten okse.
Vi regner med det var elgen vi så, og den forsvant inn i skogen nede ved elva.
Vassbotnfeltet følger sporet og finner elgen nede ved elva.
Det hadde vært et lungeskudd og da kan elgen fort løpe 2-300 meter før den faller.

Vi iverksetter vårt eget opplegg, og ca. halvtimen etter at Vassbotn
hadde skutt elgen høres et skudd lengere ned i vårt jaktområde.
Vi får vite at det er skutt på et ungdyr, men den har blitt borte i skogen.

Det blir iverksatt ettersøk og Frode og hunden Bob følger sporene av elgen.
De finner spor etter elgen og noen bloddråper, men det er ikke mye.
Sporet går ned mot Oladalen, over elva og inn i Vassbotnfeltet.
De har avsluttet for dagen pga. elgen de har skutt, så området er ledig.

Sporene går så oppover dalen, opp på Storbakken, oppover Moan,
forbi grustaket der vi har teltet og opp mot gårdene øverst oppe i dalen.

Det blir satt ut poster i områdene der vi antar elgen vil passere.
Jeg skal stå på veien opp til Vaddas for å se om elgen krysser veien.
Ingen elg er å se nedover dalen...... Og ingen elg er å se oppover dalen...........

2.5 timer etter at det ble skutt på elgen, klarer
Per Johnny å stoppe den helt øverst i jaktfeltet vårt.
Den satt! Skytteren Per Johnny med deler av jaktlaget rundt seg. Elgen slepes ned fra skogen. Traktoren: Menneskets beste venn......
Det viste seg at elgen var minimalt såret og med stor sannsynlighet ville ha klart seg.
Det var likevel en lettelse for alle at vi fikk stoppet dyret.
Det er langt fra noen god følelse å tenke på at det går et skadet dyr rundt i skogen.

Neste og siste stoppeplass for elgen var "slakteriet".
"Slakteriet". Mats og Per Johnny i full jobb. Skuddet har truffet bra ser det ut til. Her henger elgen mens jegerne rundt skryter og lyger......
En time og vel så det, så var jobben unnagjort.

Så var denne dagen over, og status for Oksfjord elgvald er at den er halvferdig med jakta.
Skutte dyr, fordelt på de forskjellige feltene, er som følger:
Vaddas (Statsskog): 1 okse og 1 kalv.
Vassbotn: 1 kalv og 1. ungdyr.
Sandbukt: 2 kalver og 1. ungdyr.
Sansvarre: 2 kalver og 1. ungdyr.

Denne helgen har det vært sett bra med dyr.
Vi har sett endel ungdyr og ku med kalver.
Vi har ikke sett større med okser, men av
sporene vi har sett, så vet vi at de er der.
Det er ikke for ingenting at de har fått vokse seg store,
de er smarte og vet hvordan de skal lure oss trillrundt.

Det er bare å vente på at de skal gjøre en liten feil, så sitter de i saksa.
Kanskje skjer det i morgen, eller kanskje neste helg??

Blir vel ikke så mye jakt midt i uken, men til helgen er på på'n igjen.

Kanskje blir det en elg eller to, kanskje flere.......??