19-20.10.02, Mye dramatikk, men
nå er Sansvarre jaktfelt ferdig.

19.10.2002
Det er lørdag morgen, det snør og det er skikkelig vinterføre.
Jeg er på tur opp Oksfjorddalen, vi har avtalt å møtes ved teltet.

På tur opp Oksfjorddalen.  Heindalstinden midt i siktet.

Ja det var den snøen, hvordan skal man komme seg inn til teltet nå.
Svaret er 4x4. Heldigvis har noen av oss biler med trekk på alle
4 hjulene så det går greit å komme seg fram etter skogsveien.

På tur inn til teltet. Morgensolen lyser opp Båtfjellet i bakgrunnen. Morgensol over Vaddas. Utsikt fra teltet mot øst.

Vi er 3 stykker som møter opp først, Mats, Kurt og undertegnede.
Vi tar et kjapt driv fra området teltet og et stykke oppover.
Ingenting å se bortsett fra noen spor fra kvelden før.

Etterhvert dukker Per Johnny opp og vi bestemmer oss for å
stikke en tur opp til Vaddas for å se om vi kan se noe der oppe.
Vaddasfeltet har skutt sin okse og 2 kalver, så området
er til disposisjon for de som ikke er ferdige med jakta.
På tur opp til Vaddas kommer Asbjørn og nå er vi 5 stykker.

Her var ikke mye å se bortsett fra masse snø.

Det var ikke et eneste spor å se på denne turen så den turen glemmer vi.

Nede ved snuplassen hos Per Johnny blir vi enige om å ta et raid i "matfatet".
Per Johnny skal drive og vi 4 andre skal poste.
Halvveis i drivet hører vi et skudd inne i skogen, klokken er ca. 1230.
Det er ingen av oss på post som har skutt, så det må være Per Johnny.
Radioen til Per Johnny svikter og vi hører ingenting om hva som
har skjedd, men vi ser flere dyr på vei mot oss som sitter på post.

Mats sitter oppe på "gullhompen" og må se elgku, 6-takkers okse
og enda en elgku, passere rett framfor der han sitter.
Den siste kua ser ut til å gå litt ustødig, men siden vi ikke vet hva
som har skjedd kan vi ikke gjøre noe annet enn å la dyrene passere.
Minuttet senere passerer enda en elgku oss høyt oppe i fjellsiden.

Denn elgkua er uvitende om hvilken dramatikk som nå følger.

Omsider kommer Per Johnny såpass nær oss at han kan melde
at han har skutt på en elgku, men hun forsvant nedover mot oss.
Det var elg nr. 3, den som gikk litt ustødig.
Hadde radioen fungert ok, hadde vi kanskje kunne stoppet kua der og da, men
siden vi ikke viste hva som hadde skjedd, kunne vi ikke gjøre noe som helst.

Nå var det bare å vente litt og så prøve å finne sporene til kua.
Egentlig ikke noe problem, da det var godt med sporsnø og det var blod i sporet.
Jeg måtte nå stikke av pga. et spesiellt oppdrag(!), men de andre ble igjen for ettersøk.

Ca. kl. 1600 er jeg tilbake og får høre at de fortsatt følger elgkua.
Fotoapparatet får heretter ligge, det er andre ting som er viktigere enn å ta bilder.

Frode med ettersøkshunden "Bob" er kommet til, og Mats
som har de lengste beina tar med seg Bob, og de snuser seg gjennom
skogen etter blodspor. Det er mye snø og det er tungt å gå.

Det har ikke noe hensikt å dra historien ut, så kort fortalt følger vi nå kua sin
ferd over bakker og berg helt ned til Oladalen og over til Vassbotn-feltet.
Et par ganger blir hun sett, men nå var det blitt så mørkt at vi måtte avbryte letingen.
Klokken er ca. 1800 og det er ikke nubbesjangs å se noe i skogen og enda mindre noe å skyte på.
I tillegg var ikke været helt på vår side med snøbyger og annet dritt.

Det er vel ingen av oss jegere som denne kvelden tenker på noe annet enn den elgkua.
Vi hadde et ettersøk sist helg, men da fant vi kalven som var såret i løpet av noen timer.
Nå hadde denne elgkua kommet seg unna, men vi fortsetter letingen neste dag.

20.10.2002
Det er søndag morgen, vi møtes ved krysset opp til Vaddas, og noe så jævlig..........
Det har kommet 15 cm. snø i løpet av natten, men heldigvis har det ikke vært vind.
Vi finner dermed sporet der vi mistet den i går kveld.
Mats (jaktlederen vår med de lange beina), labber inn i skogen for å finne ut hvor kua har tatt veien.

Vi er forresten nå inne på Vassbotn-feltet sitt område, men de har
overlatt området der vi leter etter kua til oss. Takk for det, Vassbotn-feltet.

Hvor kua har tatt veien finner Mats ut etter en stund.
Hun har gått ut i Storelva og der forsvinner sporene.
Men Mats, som har labbet i over 1/2 meter snø og i tillegg er blitt
våt på beina etter å ha krysset elva, klarer å finne sporet til kua på
andre siden, et godt stykke unna der hun hadde gått ut i elven.
Hva skal vi med hund når vi har en "Mats"???
På andre siden finner han også ut at kua har blandet seg med andre
dyr og nå blir det vanskeligere å skille vårt spor ut fra de andre.

Her må det ekte hund til, og Frode og "Bob" er på plass i løpet av en time.
Igjen er det Mats som tar med seg Bob på skogstur, denne gangen i enda mere snø.
De finner sporet og følger den opp bakkene ovenfor Vassbotn.

Klokken er blitt 11, jeg har besøk hjemme, og må stikke av da vi skal et tur på hytta.
Resten av gjengen leter videre etter kua.

Jeg har radioen med meg på hytta og hører at de er på sporet etter kua.
Hun har rundet tilbake til Oladalen, og ca. kl. 1400 får jeg telefon om at kua er skutt.

For en lettelse og hva jeg tenker akkurat når jeg får den beskjeden er ikke mulig å beskrive,
men jeg kan tenke meg at det ikke er noe i mot hva Per Johnny måtte føle akkurat nå.
Han ymtet noe om at han kom til å gå etter den kua helt til han fant den, åkke som.
Det slipper han nå, takket være Frode, for det var han som stoppet kua.
Det fortelles at han kastet lue og votter og la på full firsprang inn i skogen
etter elgkua samtidig som han skjøt på dyret han nå hadde rett foran seg.
Unødvendig å fortelle at det var fulltreffer siden kua nå henger i garasjen hjemme hos meg.

Så var jakta over for Sansvarre.

Det viste seg at skuddet fra Per Johnny hadde vært lavt og gått inn under lunge
og hjerte og dermed kunne kua labbe massevis av kilometer før dyret ble stoppet.
Heldigvis for oss var det snø på bakken og at vi kunne følge sporene.

Denne gangen endte det like bra som det som oftest gjør, heldigvis.
Ikke for kua akkurat, men for oss jegere, som enda en gang har
fått en påminnelse om hvor liten feilmargin vi har på et skudd.
Man kan aldri sikre seg 100% mot at slikt ikke skjer igjen, men denne
episoden bør være enda en tankevekker for oss alle som jakter på elg.

Mye dramatikk og med en skikkelig utblåsning til slutt.
Takk for hjelpen til Frode og Bob, og takk for at dere på Vassbotn-feltet
overlot store deler av området deres til oss under ettersøket.

Status pr. 21.10.2002:
Vaddas er ferdig: En okse og 2 kalver.
Sandbukt er ferdig: En okse og 2 kalver.
Sansvarre er ferdig: En okse og en ku.
Vassbotn: En okse, mangler en valgfri.