3.10.02, Været er bra,
men hvor ble elgen av?

"Alea jacta est" skrev jeg til slutt i gårsdagens krønike fra elgjakta vår.
Spørsmålet var hvem som fikk sekser på terningen i dag.
Det skulle være unødvendig å fortelle hvem som tok den.
Elgen tok både sekseren, full Yatzy og mere til,
og vi ble sittende igjen med svarteper, og knapt nok det.

I første drivet i dag skulle vi finne oksen fra i går, eller prøve i alle fall.
Håpet var at den hadde tatt det med ro i det været som var og fortsatt var i området.
Første drivet endte med at vi antakelig mistet en ku med kalv mellom postene.
Vi så sporene i snøen da vi var ferdige med drivet og var på tur tilbake til bilene.
Det er forresten ikke det vi er ute etter, så noen katastrofe var det ikke akkurat.

Asbjørn leter etter elg som er sporløst borte!!!

I det neste drivet fant vi ikke spor engang.
Jeg fikk imidlertid tatt noen bilder fra plassen der jeg skjøt min aller første elg.
Det skjedde 15. oktober i '96 og hele episoden ligger spikret i hukommelsen.
Kjempefin utsikt til alle kanter.

Utsikt mot nord, Oksfjord og Oksfjordvannet i det fjerne. Mot øst, Kvænangsfjellet i bakgrunnen. Oksfjorddalen. Allmenningsmyra. Durmålsskardet og Svartfjellet i bakgrunnen.

Så var det på tide med en matpause.
Asbjørn forteller røverhistorier og Per Johnny tror på hver eneste en.
Noen lærer aldri................

Ja tro nå på alt du hører Per Johnny!!!

Så var det på tide med et nytt driv, og enda et og et til.
Snipp snapp snute, så var dagen ute!!!

Ja mer er det ikke å fortelle fra i dag.
Som nevnt ble vi sittende igjen med svarteper og knapt nok det.
En tynn "sporsuppe" kunne vi koke etter denne dagen.
Ikke en levende, eller forsåvidt død elg, var å oppdrive i dag.
En fattig trøst kan være at Sandbukt-feltet heller ikke
hadde sett dyr da vi var i kontakt med de i 1630-tiden.

Hva vi gjør i morgen er litt usikkert når jeg nå sitter og oppdaterer denne siden.
Vi har ikke bestemt oss ennå om vi skal jakte eller ikke, men ettersom været
ser ut til å bli brukbart, blir det vel til at vi går på med rak rygg og ømme føtter.

Utrolig hva man kan bruke latinske uttrykk til, men for
morgendagen kan det være greit å si "quo vadis" til elgen.
Oversatt til finere norrønt språk, skulle det bli noe slikt som "hvor går du?"

Og det vil vi så gjerne vite..................