20.10.01, Oksen er skutt!!

Dagen startet med kaffe og lefser.
Det bruker å være et godt tegn, sammen med bla. å ikke ha kniv med seg i skogen,
heller ikke sag eller tau er særlig heldig å ha med seg.
Om det har med overtro og gjøre?? Å nei, ikke taaaaaale om................

Første drivet er fra Sansvarreidet og ned til Oladalen.
Min bror som er på besøk har en gjesteopptreden som driver.
Jeg skal også drive og det skal et par stykker til.
Resten av gjengen sitter på post.
Vi er fullt lag denne dagen, alle fra Sansvarre-feltet + noen fra Sandbukt-feltet.
Det gjenstår en okse og en kalv på kvoten, Sansvarre sin okse og Sandbukt sin kalv.

Min bror har ikke gått mere enn 30 meter da han melder
over radioen at han har ku med kalv foran seg.
Hadde han hatt gevær hadde kalven vært i boks.
Det har han ikke så vi prøver å få drevet dyrene mot der de andre sitter på post.
På en eller annen måte, klarer kua og kalven å komme seg unna.
Hvor???? Ja den som viste det!
Vi finner ikke noe annet i dette drivet, så etter en kaffekopp,
bestemmer vi oss for å ta et driv fra Storbakken og ned mot Vassbotn.

Deler av jaktlaget tar en kaffekopp før neste runde.

I neste runde skal Kjetil, Asbjørn, Mats, Kurt og undertegnede sitte på post.
Per Johnny, Harald og min bror skal drive.
Ca. halvveis i drivet melder Per Johnny at det er helt stille og ingenting å se.

Så feil kan man ta!!!!!!!!!!!

Like etter sier det BANG borte i skogen.
Vi lurer på hva det var for noe, og like etter kommer Kjetil på
radioen og melder at han har skutt på en okse, men at den har
gått inn i skogen og han har mistet den av syne.
Han sier det måtte være et stjernetreff, og det er ikke mye å tvile på.
Han har tidligere vist at han er treffsikker som få.

Uansett så er rutinen ved et slikt tilfelle der en ikke har sett dyret gå i bakken,
at det skal regnes som påskutt dyr og ettersøk skal iverksettes.

Nå er det Frode og voff-voff'en Bob som er sjef for operasjonen videre.
Frode har hund som er godkjent for ettersøk av
skadet vilt og nå skal vi se hva den er god for.
Men først må vi vente 1-2 timer slik at dyret får ro til å legge seg ned.
I løpet av den tiden vil dyret få sårfeber, og om det skulle være i live når
den påtreffes igjen, vil den etter all sannsynlighet ikke klare å reise seg,
og det er da bare å avlive den.

Etter 1 1/2 time melder Frode at de starter ettersøket.
Det går ca. 10 minutter før han er på radioen og
melder at oksen er funnet og er steindød.
Det viser seg at det er et lungeskudd og oksen har gått
ca. 150 meter fra der den var skutt til den var tom for luft.
At oksen kunne gå så langt etter et lungeskudd er ikke unormalt.
Jeg som også fungerer som lokal "paparazzi", dvs. fotograf,
hiver meg i bilen og kommer meg bort til slakteplassen.
Der er Kjetil og Frode i full gang med å tømme oksen for innmat.

Kjetil og Frode på slakteplassen. Varm damp stiger opp fra buken til oksen. Nå ble det endelig bilde av Kjetil med en okse.

Så er det for Per Johnny å komme seg hjem
for å hente den uvurderlige traktoren sin.
Enda en gang: Hva skulle vi gjort uten den.

Skogens konge på vei fra de evige beitemarker. Det blir full last i pick-up'en til Kjetil.

Så var det å transportere oksen hjem og få skinnet av den.
Vi er 3 stykker som drar ned, resten fortsetter
jakten på kalven som er igjen av kvoten for i år.
De ser ku med tvilling senere på dagen, men ingen dyr blir skutt.

Søndag 21.10.2001

I dag er det blitt vinter.
Snøen holder på å legge seg og det kommer store "dotter" ned fra himmelen.
I mellom flekkene er det litt klarvær, men det kan bli litt hustrig å sitte på post.
I alle fall er det godt med sporsnø, så er det dyr i området,
skulle vi lett kunne finne ut av det.

Siden det er søndag, det snør og, og, og....... så kommer vi sent i gang i dag.

I det første drivet finner vi ikke annet enn spor av en turgåer.
(Hva i huleste skal folk ut i skogen for i dette været????).

Kjetil har sittet på post og er på vei tilbake.

På bildet ser det ganske idyllisk ut, men under drivet
har det snødd tett og det ble litt kjølig etterhvert.

Vi finner som sagt ingenting i dette drivet.
I driv nr. 2 på andre siden av veien, kommer jeg på spor av ku og kalv.
Jeg følger sporene 200-300 meter rett mot postene,
men vinden roter litt og det ser ut som om dyrene har
fått ferten av postene og skjærer rett ut til siden og opp en skråning.
Det var kun 50-60 meter igjen til midterste posten der Frode satt.
Kurt som sitter oppe på kanten, melder at ku og kalv har passert
han på langt hold. Han sitter langs med høyspentlinjen så han har god utsikt.

Siden det er god sporsnø, så skal Frode prøve å gå etter sporene med Bob.
Han finner sporene, men for å gjøre en lang historie kort.
Dyrene har passert elven og de sporene vi etterhvert finner,
ser ut til å tilhøre en enkel ku som vi har i et driv på slutten av dagen.
Hvor ble kua og kalven av??? Tja si det.
Det er noen elger som ser ut til å ha en egen evne til å
løse seg opp i tomme luften. Borte blir de i alle fall.
Takk og pris at elgen ikke har gevær.
Da hadde det ikke vært mange av oss elgjegere igjen.

 
Det siste bildet i denne omgangen viser utsikten jeg hadde
fra posten der jeg satt og ventet på ku med kalv som aldri kom.
Fjellet Nouvas i bakgrunnen.

1000-kroners spørsmål: Hvor er kua og kalven?????

10 dager igjen og Oksfjord elgvald mangler en kalv.
Hvis den ikke går i løpet av uken, så får vi stille på til helgen igjen.
Før eller senere finner vi luringene..............